Siste innlegg fra Las Vegas!
Hei alle sammen! Nå nærmer det seg slutten av utvekslingsåret mitt. Det har gått utrolig fort, det kjenner ut som det er ca 1 måned siden jeg kom hit. Det har værte mange oppturer og nedturer, men mest oppturer så klart. Jeg bodde hos en vertsfamilie i 8 måneder, men jeg hadde det ikke så bra som jeg kunne ha hatt det der. De var alt for unge til å ha en utvekslingsstudent på 17 år boende hos seg, da de var bare noen få år eldre selv. Vi hadde mange bra studer, som da vi var i Boston og New York. Men jeg følte meg aldri som en del av familien og jeg følte meg ikke hjemme der. Stemninga var bestandig rar, og jeg følte at de bestandig prøvde å finne grunner til å "straffe meg" for ting.
Etter de 8 månende hadd gått, ble alt snudd på hodet. Det var masse styr, og vi kom i en stor krangel. Grunnen er personlig, så jeg vil ikke skrive det her. Alt jeg har å si er at det har med kjæresten min å gjøre. De vile ha meg ut av huset. Det endte med at jeg ikke får treffe ham lenger, ikke en gang snakke med ham på telefonen. Jeg følte meg veldig alene i verden, og var veldig deprimert i et par uker. Jeg spurte en venninne fra skolen, Jessi, som støtta meg under det hele, om jeg kunne bo med henne. Hun og moren hennes tok meg godt i mot, men moren hennes fant ut at hun hadde ikke tid til a ta seg av meg siden hun jobbet hele tiden. De hadde kjempelyst til å ha meg der. De spurte barnepasseren til den yngste datteren hennes om jeg kunne bo der, og de nølte ikke en gang før de sa ja. De syntes det var kjempe spennende. Alt jeg kan si er at jeg følte meg hjemme der allerede den første uken, i motsetning til den første familien. De tok meg i mot med åpne armer, og fikk meg til å føle meg som deres eget barn. Jeg bor her fortsatt og jeg har blitt kjempeglade i dem. Det skal bli utrolig trist å reise her i fra.
Jeg har allerede begynt å pakke koffertene mine, selv om det forstatt er 18 dager til jeg reiser. Jeg m å bare være sikker på at jeg får plass til alt og se hvor mye jeg må sende hjem. Dere aaaaner ikke hvor godt det skal bli å komme hjem. Jeg gleder meg såå my til å treffe alle de jeg er glad i, og har savnet mens jeg har vært her. Jeg trodde aldri jeg skulle si dette, men jeg savner faktisk lille Verdal også.
Dette er det siste innlegget fra Las Vegas. Jeg beklager at jeg ikke har skrevet så mye de siste månedene, men jeg har hatt så mye å gjort. Jeg prøver å bruke så mye tid med venner som jeg kan før jeg reiser. Jeg skulle så gjerne ønske at jeg kunne få brukt mer tid sammen med kjæresten min før jeg dro, men jeg må vel bare finne meg i det. Men han kommer helt sikkert til Norge, men det er fortsatt usikkert når. Han må gjøre ferdig skolen først. Jeg gleder meg så sinnsykt mye. Jeg har blitt så utrolig glad i den gutten. Jeg skal prøve så hard jeg kan for å komme tilbake hit for å gå college etter siste året på videregående.
Hvis det er noe du lurer på, så er det bare å spørre ;) Og dere kan gjerne legge igjen en kommentar også, det er alltid koslig. Dette er jo tross alt mitt siste innlegg. Hehe, snaaart er jeg hjemme.
Hadebra alle sammen, takk for at dere leste bloggen min!
PS. Jeg skulle gjerne lagt ut bilder, men det tar så lang tid. Se dem på Facebook hvis du har meg som venn; eller legg meg til.
Etter de 8 månende hadd gått, ble alt snudd på hodet. Det var masse styr, og vi kom i en stor krangel. Grunnen er personlig, så jeg vil ikke skrive det her. Alt jeg har å si er at det har med kjæresten min å gjøre. De vile ha meg ut av huset. Det endte med at jeg ikke får treffe ham lenger, ikke en gang snakke med ham på telefonen. Jeg følte meg veldig alene i verden, og var veldig deprimert i et par uker. Jeg spurte en venninne fra skolen, Jessi, som støtta meg under det hele, om jeg kunne bo med henne. Hun og moren hennes tok meg godt i mot, men moren hennes fant ut at hun hadde ikke tid til a ta seg av meg siden hun jobbet hele tiden. De hadde kjempelyst til å ha meg der. De spurte barnepasseren til den yngste datteren hennes om jeg kunne bo der, og de nølte ikke en gang før de sa ja. De syntes det var kjempe spennende. Alt jeg kan si er at jeg følte meg hjemme der allerede den første uken, i motsetning til den første familien. De tok meg i mot med åpne armer, og fikk meg til å føle meg som deres eget barn. Jeg bor her fortsatt og jeg har blitt kjempeglade i dem. Det skal bli utrolig trist å reise her i fra.
Jeg har allerede begynt å pakke koffertene mine, selv om det forstatt er 18 dager til jeg reiser. Jeg m å bare være sikker på at jeg får plass til alt og se hvor mye jeg må sende hjem. Dere aaaaner ikke hvor godt det skal bli å komme hjem. Jeg gleder meg såå my til å treffe alle de jeg er glad i, og har savnet mens jeg har vært her. Jeg trodde aldri jeg skulle si dette, men jeg savner faktisk lille Verdal også.
Dette er det siste innlegget fra Las Vegas. Jeg beklager at jeg ikke har skrevet så mye de siste månedene, men jeg har hatt så mye å gjort. Jeg prøver å bruke så mye tid med venner som jeg kan før jeg reiser. Jeg skulle så gjerne ønske at jeg kunne få brukt mer tid sammen med kjæresten min før jeg dro, men jeg må vel bare finne meg i det. Men han kommer helt sikkert til Norge, men det er fortsatt usikkert når. Han må gjøre ferdig skolen først. Jeg gleder meg så sinnsykt mye. Jeg har blitt så utrolig glad i den gutten. Jeg skal prøve så hard jeg kan for å komme tilbake hit for å gå college etter siste året på videregående.
Hvis det er noe du lurer på, så er det bare å spørre ;) Og dere kan gjerne legge igjen en kommentar også, det er alltid koslig. Dette er jo tross alt mitt siste innlegg. Hehe, snaaart er jeg hjemme.
Hadebra alle sammen, takk for at dere leste bloggen min!
PS. Jeg skulle gjerne lagt ut bilder, men det tar så lang tid. Se dem på Facebook hvis du har meg som venn; eller legg meg til.













































